Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

overheng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som henger utover, springer fram over noe annet
    Eksempel
    • et overheng i fjellet;
    • piggdekk med 1,2 millimeters overheng
  2. forskjell mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittet for hele året
    Eksempel
    • overhenget fra i fjor er større i industrien
Artikkelside

naturlige tall

Betydning og bruk

positive (4, hele tall, som 1, 2, 3 osv., av og til medregnet 0;
Artikkelside

naturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. instinktiv, medfødt, iboende
    Eksempel
    • en naturlig trang til selvstendighet
  2. som hører til, som er eller som skjer i samsvar med naturen;
    uten ytre inngrep;
    ofte til forskjell fra kunstig (1)
    Eksempel
    • naturlige grenser;
    • dø en naturlig død;
    • naturlig farge
  3. Eksempel
    • det er bare naturlig at du lengter hjem;
    • land som det er naturlig å sammenligne seg med;
    • naturlig nok
  4. som svarer til naturen eller virkeligheten
    Eksempel
    • et portrett i naturlig størrelse
  5. som ikke er tilgjort;
    uanstrengt, ekte, likefram
    Eksempel
    • snakke naturlig;
    • hun har en naturlig autoritet

Faste uttrykk

Artikkelside

havmus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fisk med stort hode, store øyne og lang, tynn spord, som kan bli opptil 1,2 m lang;
Chimaera monstrosa
Artikkelside

alpint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skisport der utøveren står ned bratte, svingete løyper
    Eksempel
    • 1,2 millioner nordmenn driver med alpint
  2. Eksempel
    • konkurrere i alpint
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

ættesoge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ættesaga (1, 2)
Artikkelside

vevnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefnaðr

Betydning og bruk

vev (I, 1, 2)
Artikkelside

uinnvidd, uinnvia, uinnviet, uinnvigd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er innvidd (1, 2)
  2. som substantiv:;
    som ikke vet (om noe)
    Eksempel
    • spøken var uforståelig for uinnvidde
Artikkelside

tvinning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tvinn (1, 2)
Eksempel
  • være fast i tvinningen
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

naturlege tal

Tyding og bruk

positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0;
Sjå: naturleg
Artikkelside

naturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. instinktiv, medfødd
    Døme
    • ein naturleg trong til sjølvhevding
  2. som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen;
    utan ytre inngrep;
    ofte til skilnad frå kunstig (1)
    Døme
    • naturlege grenser;
    • døy ein naturleg død;
    • naturleg farge
  3. Døme
    • naturleg nok;
    • det er berre naturleg at du lengtar heim
  4. som svarer til naturen eller røynda
    Døme
    • eit portrett i naturleg storleik
  5. som ikkje er tilgjort;
    uanstrengd, ekte, likefram
    Døme
    • vere naturleg og avslappa;
    • snakke heilt naturleg på radio

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
  • naturlege tal
    positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0
Artikkelside

havmus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fisk med stort hovud, store auge og lang tynn spord, som kan bli opptil 1,2 meter lang;
Chimaera monstrosa
Artikkelside

vinnesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

sjuk etter å vinne (III,1,2 og 3)
Artikkelside

vindel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindill (i samansetningar), vindli; diminutiv av vinde (1

Tyding og bruk

  1. krull, lokk(3,1,2), dott
  2. slyngplante av slekta Convolvulus i vindelfamilien
Artikkelside

soleis, såleis

adverb

Opphav

norrønt sváleiðis; av så (5 og -leis

Tyding og bruk

  1. slik (2), så(3,1,2,4), sånn
    Døme
    • soleis gjekk det til;
    • ho er no eingong soleis;
    • sjå ikkje soleis på meg
  2. Døme
    • eg var ikkje til stades og har soleis ikkje sett noko
Artikkelside

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Tyding og bruk

  1. bundel av tråd eller strå;
    krull, lokk(3,1,2)
  2. stad på gjord eller tønneband der endane ligg over kvarandre
Artikkelside

strøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som strok

Tyding og bruk

  1. strok (1, 2 og 5)
  2. trafikkert stad;
    Døme
    • sjå ein på strøket;
    • spasere på strøket
    • bydel
      • kjenne alle i strøket
Artikkelside

spelefilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film med dramatisk handling og roller som blir spela av instruerte skodespelarar, til skilnad frå dokumentarfilm
Døme
  • spelefilmar varer til vanleg minst 1 1/2 time
Artikkelside

slant

substantiv hankjønn

Opphav

svensk

Tyding og bruk

  1. mynt, pengestykke som er lite verd
    Døme
    • koparslant;
    • slengje i stakkaren ein slant
    • slump, sum(4,1,2,3)
      • få ein god slant for arbeidet
  2. Døme
    • drikke slantane
Artikkelside
Side 1 av 2